1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging var at man ville ha en egen identitet. Språket spilte en stor rolle når det kom til en nasjons identitet og nasjonalfølelse. I og med at Norge hadde dansk som skriftspråk, kan det å endelig få et eget språk hjelpet nasjonsbyggingen.

2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken gjorde at man ville gå tilbake til "røttene" sine og skape et språk som var basert på det gamle norske. Det ble en språkdebatt og senere kom landsmålet og riksmålet som skriftmål.

3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Henrik Wergeland var en av morsmålets "bestefedre". Han erstattet danske ord med norske i diktingen sin. Peter Andreas Much var også en støtter av å fornorske språket. Han mente at man burde lage et språk med dialekter.

4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moe brukte Wergelands måte med å fornorske språket i fortellingene sine. De etablerte starten for norsk bokmål.

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen ble født i 1812 og var lærer og språkforsker. Han kom i motsetning til mange andre menn som har hatt påvirkning på språket vårt, fra bondestanden. Han ville skape et eget norsk språk som hadde utgangspunkt i det danske språket, men fornorske det. Wergeland, Bjørnson og Asbjørnsen og Moe støttet denne ideen. Knudsen døde i 1895.

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen ble født i 1813 og var en dikter og språkforsker. Han var også fra bondestanden, og skate et nytt skriftspråk ved å bygge på talemål innenfor de norske dialektene. Dette kalte han for landsmålet. Dikterne Peter Andreas Much og Aasmund Olavsson Vinje var folk som støttet og tok i bruk landsmålet.

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Han mente man måtte gå gradvis frem når man skal lage et nytt språk slik at menneskene kunne venne seg til det. Ellers fryktet han språket ikke ville holde.

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Møtet i 1869 handlet om at man ville minke avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Etter møtet begynte man blant annet å skrive små forbokstaver på substantiv og bruke latinske bokstaver. Man begynte og å bruke "å" i stedet for "aa".

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Vedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles både i samfunnet og på skolen.

10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Det virket mer pedagogisk å undervise barna på sitt eget talespråk. Verken landsmålet eller riksmålet var nærme nok de lokale språkene til at man skulle undervise.

Kildebruk

I denne timen har vi jobbet med å skrive kildelister. Det som var vanskeligst å gjennomføre var definitivt å skrive inn hvert eneste sitat og kilde man bruker. I noen tilfeller kan det ta mye tid, og noen ganger glemmer man å gjøre det. Pålitelige kilder er kilder man kan stole på. TONE står for fire viktige nøkkelord som du kan bruke når du skal vurdere en informasjonskilde (Itslearning.com, 2011). Der må du se på fire ord:

· Troverdighet, altså om kilden er sikker.

· Objektivitet, er kilden er nøytral eller om den tar side i en sak?

· Nøyaktighet er det er mye slurv og juks?

· Egenhet, finner du svarene du er ute etter?

Etter denne timen har jeg lært hvordan jeg skal bruke kilder, og ikke minst hvordan man fører det inn i en oppgave. Det er en viktig kunnskap å ha med mindre man vil bli tatt på plagiatkontroll eller bli mistenkt for juks. Bruken av kilder i skolearbeidet kan være en stor hjelp og en stor ressurs da man får flere vinkler på en sak. Likevel kan det være negative sider ved bruken av kilder. For det første kan man fort la vær å oppgi en kilde, og ta æren for det som blir sagt selv. For det andre er det fort gjort å glemme at man har brukt en kilde, eller at kilden er upålitelig. Men selv syns jeg det er bedre å bruke kilder, og heller være litt kritisk og ha plagiatkontroll enn å ikke kunne få bruke andre kilder enn læreboka.

Kilder:

Itslearning.com. (2011, November Mandag). Hentet November 07.11.11, 2011 fra Itslearning.com: https://www.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2872544X72174X124X11Xade8c6448571405f89f476d55aadffc8&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1%2Ehtml