Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging var at man ville ha en egen identitet. Språket spilte en stor rolle når det kom til en nasjons identitet og nasjonalfølelse. I og med at Norge hadde dansk som skriftspråk, kan det å endelig få et eget språk hjelpet nasjonsbyggingen.
Romantikken gjorde at man ville gå tilbake til "røttene" sine og skape et språk som var basert på det gamle norske. Det ble en språkdebatt og senere kom landsmålet og riksmålet som skriftmål.
Han mente man måtte gå gradvis frem når man skal lage et nytt språk slik at menneskene kunne venne seg til det. Ellers fryktet han språket ikke ville holde.
Møtet i 1869 handlet om at man ville minke avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Etter møtet begynte man blant annet å skrive små forbokstaver på substantiv og bruke latinske bokstaver. Man begynte og å bruke "å" i stedet for "aa".
Det virket mer pedagogisk å undervise barna på sitt eget talespråk. Verken landsmålet eller riksmålet var nærme nok de lokale språkene til at man skulle undervise.
· Troverdighet, altså om kilden er sikker.
· Objektivitet, er kilden er nøytral eller om den tar side i en sak?
· Nøyaktighet er det er mye slurv og juks?
· Egenhet, finner du svarene du er ute etter?
Etter denne timen har jeg lært hvordan jeg skal bruke kilder, og ikke minst hvordan man fører det inn i en oppgave. Det er en viktig kunnskap å ha med mindre man vil bli tatt på plagiatkontroll eller bli mistenkt for juks. Bruken av kilder i skolearbeidet kan være en stor hjelp og en stor ressurs da man får flere vinkler på en sak. Likevel kan det være negative sider ved bruken av kilder. For det første kan man fort la vær å oppgi en kilde, og ta æren for det som blir sagt selv. For det andre er det fort gjort å glemme at man har brukt en kilde, eller at kilden er upålitelig. Men selv syns jeg det er bedre å bruke kilder, og heller være litt kritisk og ha plagiatkontroll enn å ikke kunne få bruke andre kilder enn læreboka.
Kilder:
Itslearning.com. (2011, November Mandag). Hentet November 07.11.11, 2011 fra Itslearning.com: https://www.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2872544X72174X124X11Xade8c6448571405f89f476d55aadffc8&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1%2Ehtml
1-. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890 kommer av både den politiske utviklingen, og verdenskrgen. De startet å skildre det sjokket de følte under krigen og etter hvert begynte kunstnerne å skildre andre opplevelser slik som den økonomiske krisen, framvekst av fascisme, nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel osv.
2. Gi ein kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.
Sigbjørn Obsfelder ble født i 1866 og hadde 15 søsken. Bare 7 av disse vokste opp, og moren døde da han var 14. Sigbjørn Obsfelder startet med å studere filosofi, men deretter fortsatte han med teknikerutdannelse. Senere ble han forfatter. Etter hvert bestemte han seg for å leve av skrivingen, og han kom med sin første diktsamling i 1893. Diktet "Jeg ser" er en av de mest berømte diktene. Obsfelder døde av tuberkulose i 1900.
3. Kva er bakgrunnen for nemninga nyromantikk på Obstfelder sin lyrikk?
Bakgrunnen for at Obsfelder regnes som nyromantiker er fordi diktene hans handler om forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Han skrev med en fremmedfølelse til ulike fagelementer der han fulgte sine egne lover og brøt med de faste verseformene. Ord og emnevalget hans var også utradisjonelle.
4. Tolk diktet Jeg ser.
Diktet er preget av gjentagelse og bokstavrim. Dette gjør at diktet, til tross for at det ikke er rim, får en flyt. Temaet i diktet er ensomhet og fremmedfølelse. I det første verset beskrives verden kosmisk. I det andre verset blir den "hvite himmelen" og "gråblåe skyer" forandret til "blodig sol". Så beskrives jorden og byen mer konkret, og i det tredje verset beskrives menneskene og dyrene på jorda.
5. Peik på modernistiske trekk i diktet Jeg ser.
Diktet bryter med gamle normer. Obsfelder har ikke brukt den tradisjonelle diktformen med oppbygging i strofer og rim. Rytmen er fri, og bildebruken annerledes.
Sværmera handler om en liten bygd i Nordlan. Vi møter Mack som bor med sine barn. Han driver en fiskelimsfabrikk, men en dag klarer Ola Rolandsen å lage en bedre fiskelim enn den Mack produserer. Han vil sende et telegram til Tyskland for å prøve å selge oppfinnelsen sin, men han har ikke penger. Bygda venter på en prest, og når denne presten kommer, prøver Roaldsen å komme nær presten. Men det viser seg at presten er fattig. Plutselig skjer et inbrudd hos Mack, og det blir utlovet dusør for tyven. Roaldsen tar skylden for innbruddet som han egentlig ikke har begått, og får 400 riksdaler. Disse bruker han på et telegram til Tyskland, og får deretter et tilbud for oppfinnelsen sin.
Det mest sentrale i romanen er menneskene i bygda, hvordan de er og hvordan de forholder seg til hverandre. Man ser på hvordan et lite samfunn med flere sterke og forskjellige personligheter kan fungere.
Det vanlige er å regne 1890-årene som det tiåret da modernismen oppstod i Europa. Vi kan på mange måter si at modernisme er en reaksjon eller en protest mot modernitet/det moderne. Mens modernistene lever midt i det moderne og må forholde seg til ny teknologi, forbinder vi først og fremst modernitet med den framskrittstro og framtidsoptimisme som preget kulturen i vår del av verden gjennom mange hundre år. 1900-tallet ble innledet med nye tanker om det ytre og indre verdensrommet. Albert Einstein viser at mye av det som var betraktet som naturlover i fysikken ikke stemmer likevel, Sigmund Freud kommer ut med psykoanalysen, og samtidig kommer også andre sjokkopplevelser slik som økonomiske krakk, framvekst av fascisme, nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel og kald krig. Alt dette har vært omfattende endringer i samfunnsutviklingen som var en av årsakene til at tilværelsen oppfattes som annerledes. Den modernistiske, pessimistiske livsfølelsen blir mer gjenkjennelig.
Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
Grip teksten norsk vg3, Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani: 92-102
Til denne oppgaven valgte jeg å anbefale en film fra 2007 som heter Disturbia. Shia Labeouf spiller en tenåringsgutt som akkurat har mistet faren sin i en tragisk ulykke. Han er på et kjipt sted i livet, og kommer i trøbbel etter å slå ned læreren sin. Han kommer til retten, og dommeren tar hensyn til den problematiske tiden Kale har hvert gjennom, og dømmer ham kun til 90 dager husarrest. Da gjenstår det bare for Kale å finne noe å gjøre disse 90 dagene. Ettersom en pen jente nettopp har flyttet inn i nabohuset begynner Kale å spionere, men etter hvert som dagene går har han fått kontroll over mer enn bare nabojenta. Han vet rutinene til alle naboene. Men en kveld han spionerer forandnrer alt seg. Kale tror han nettopp ble vitne til et mord. Han mistenker naboen for å
være en seriemorder. Vennene hans tror ikke det kan stemme, moren tror ikke det kan stemme, Kale selv tror ikke det kan stemme. Men enhver morder har en nabo, og Kale og vennene går inn for å undersøke hva denne naboen driver med.
Denne filmen er en blanding av drama og skrekk. Det er nettopp det som gjorde filmen så bra. Den er ganske realistisk, noe som gjør at man lever seg mye mer inn i filmen, og alt blir mer skummelt. Filmen har alt, noe trist, noe morsomt, noe dramatisk, noe skummelt og noe koselig. Filmen får terningkast 5, og jeg anbefaler dere å se den!
Her er linken til traileren: http://www.youtube.com/watch?v=5GHz3C5coSI . Ta en titt!
Bilder:
http://www.hhsdrama.com/images/disturbia.jpg
http://ia.media-imdb.com/images/M/MV5BMTMyNTIxOTQ3M15BMl5BanBnXkFtZTcwMjU2NzAzMw@@._V1._SY317_.jpg
Til denne oppgaven har jeg valgt å anbefale en film fra 1999 som heter "The green mile". Tom Hanks spiller Paul Edgecomb som har slitt med søvnproblemer i 60 år. Tidlig på 1930-tallet, jobbet han som fangevokter på avdelingen for dødsdømte fanger. På denne avdelingen ventet fangene på å gå sin siste vandring "den grønne mil" til den elektriske stolen.
Søvnproblemene til Paul kommer av en enkelt hendelse som skjedde. En dag kommer en gigantisk mann med navn John Coffey inn på dødsavdelingen. Han er dømt til døden for å ha drept to jenter på 9 år,men etter hvert som vi blir kjent med denne mannen, ser vi en helt annen side av han enn forventet. Det viser seg fort at John har unike evner, og filmen følger ham og historien hans fra start og til slutt. Samtidig blir vi kjent med fangevokterne, og vi ser ondskapen som spilte blant noen av disse.
Jeg så denne filmen for nesten tre år siden. Verken navnet eller handlingen på filmen virker spesielt interessant, men likevel valgte jeg å snakke om denne filmen. Hvorfor? Fordi jeg har aldri sett en film som har en så sterk og fyldig handling. Det er ikke en film med de typiske "snille" og "slemme" folka, men er mye mer komplisert enn det. Vi blir kjent med de dødsdømte fangene som en etter en blir drept. Vi ser påvirkningen det har på de andre fangene, vi ser ondskap, vennskap, frykt, sympati og godhet alt i ett. Det er en gråtefilm, ikke nødvendigvis den filmen du blir glad av å se eller som du forteller videre om, men garantert den filmen du fortsatt husker etter tre år og sikkert en god stund lenger. Aldri har en film fått meg til å gråte så mye! Se den!
Jeg gir filmen en terningkast 5. Grunnen til at den ikke fikk 6-er er at den var akkurat litt for trist for min del.
Jeg har lagt ved traileren hvis dere vil se den:
http://www.youtube.com/watch?v=ctRK-4Vt7dA
KILDER:
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_gr%C3%B8nne_mil
http://www.haro-online.com/stuff/greenmi1.jpg
http://theawesome.me/wp-content/uploads/2011/06/terningkast-5-jpg.ashx_1.jpg
Ut ifra disse tre bøkene skal jeg finne en problemstilling… Så var det bare å lese da!
.jpg)
Jean-Jacques Rousseau var en forfatter, filosof og samfunnskritiker som levde på 1700-tallet. Aller mest er han kjent for sitatet "tilbake til naturen". Han mente at den beste levemåten var en naturlig levemåte, og at vitenskap, kultur og den moderne sivilisasjonen gjorde at menneskene levde et kunstig liv. Han mente at det var et liv preget av materialisme og egoisme. Dette var den anti-moderne delen av romantikken. Den moderne delen var basert på framskrittet, menneskerettigheter, frihet, opplysning og fornuft. Men den moderne tankegangen til Rousseau var basert på et tradisjonelt syn på kjønnsrollene da han mente at kvinner og menn ikke trengte lik utdanning og oppvekst, fordi de har forskjellige roller i samfunnet.
Vi ser at teksten "Dovenskap i Regnveir" av Henrik Vergeland også inneholder ideer fra det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet handler om fire punkt: Framskrittet, fornuften, opplysning og det frie mennesket. Teksten handler om møtet med arbeiderklassen. Når hovedpersonen møter en arbeider med fillete klær, men som likevel jobber med godt humør, spør han "Men Gudbevare mig, Embret, hvor kan du gaa saalænge i saa daarlige Klæder og med slige Sko?". Som svar får han: "Naar skulde jeg vel faa Tid til det?". Wergeland kritiserer samfunnet og hvordan arbeidsforholdene påvirket folk. Han kunne ikke tro at disse arbeiderne ikke hadde noen intensjon om å vaske seg, eller få seg nye klær. For han var dette ren fornuft. Han skjønte heller ikke at steinbryteren Embret ikke hadde gjort noe annet enn å sove i 48 timer når det hadde regnet. At alle mennesker er født like ble det sagt i det moderne prosjektet, men på sluttet av teksten sammenligner Wergeland "Arbeidernes Hytte" med "Elendighedenes Hjem" og hans kropp med "Ureenhedenes Møgrede". Jeg tror dette var en stor kritikk mot måten å behandle arbeiderne på, når man sa skulle ha framskritt og opplysning i samfunnet.
Kilder: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_(painted_portrait).jpg
